Menighetens stiftelse

Kristiansand Baptistmenighet ble stiftet 1931, men baptistenes røtter går mye lenger tilbake her i byen. Allerede i 1862 besøkte  «Den norske baptismens far» F.L. Rymker  Kristiansand. Dette førte til at mennesker ble frelst og de første ble døpt av Fr. Næss i Arendal 1880.  De første baptister i Kristiansand  tilhørte Arendal baptistmenighet og menigheten der holdt fra tid til annen møter i Kristiansand. Fra 1925 ble denne virksomheten mer regelmessig og det fortelles om gode møter i Kristiansand. I 1926 fikk misjonsstyret i oppdrag å begynne mer fast virksomhet i byen. Det ble teltmøter og flere ble frelst og døpt.  Dette førte til menighetsstiftelse 18. januar 1931 hjemme hos G.K.Øhrn i Marcus Thranesgate 16 på Lund. Øhrn ble valgt til første forstander for en ny menighet med 26 medlemmer. Gamle regnskap kan fortelle at forstanderlønnen var 220 kroner i måneden. I tillegg hadde han 10 kroner til dekning av reiseutgifter.

Oppslutningen om menigheten var stor den første tiden. Allerede etter 4 år var medlemstallet fordoblet. De første årene ble møtene holdt i leide lokaler i Håndverkeren og i festlokalene til Vindmøllen.

Nytt kirkebygg

Flere tomter og hus ble vurdert, men til sist endte man opp med å kjøpe Rådhusgaten 19 og de 2 tilstøtende eiendommene i Festningsgaten 18 og 20. De 2 gamle husene i Festningsgaten ble revet og den 19. mars 1934 kunne pastor Øhrn legge ned grunnsteinen og nytt kirkebygg med 300 sitteplasser ble innviet 3. september  samme år. Bygget hadde kostet menigheten 25.000 kroner. Kirken ble flittig brukt og arbeidet hadde fremgang. Baptistkirken ble i 1982-83 pusset skikkelig opp. Det var pastor Olaf Frikstad som stod for planleggingen av dette arbeidet. Her som i mange andre frimenigheter ble store deler av arbeidet utført på dugnad. Da ble også 1.etasje av hjørnehuset  (tidl. forretningslokaler) tatt i bruk som kafe- og aktivitetslokaler. I de senere årene er også lokalene i 2. etasje pusset opp og tatt i bruk som vaktmesterbolig, kontor og aktivitetslokaler.

Glimt fra Baptistkirken under krigen

Siden Filadelfias møtesal i Dronningensgate ble tatt av tyskerne, førte dette til et utstrakt sambruk av Baptistkirken. Søndagsgudstjenesten var felles for de 2 menighetene, mens det ble holdt adskilte kveldsmøter. Brenselsforbudet førte til at det bare kunne fyres opp i kirken 2 ganger i uken. Følgelig måtte begge menighetene dele på onsdagskveldene som møtedager.

Erling Jensen, f. i 1936 og sønn av vaktmesterparet i Baptistkirken under krigen, kan fortelle at det var nære på at også Baptistkirken ble tatt av tyskerne. En gruppe tyske soldater stod en dag utenfor kirken og forlangte å få utlevert nøklene. Erlings mor gikk opp på kjøkkenet i vaktmester-boligen der nøklene hang. Hun tok med seg en nøkkel som hun visste ikke passet til kirkedøra og leverte den til en av offiserene. Soldatene ble irritert over at de ikke fikk opp døra og de ville bryte seg inn. Fru Jensen lot seg ikke skremme. Hun var dansk og forstod det tyske språket godt. Med myndighet pekte hun på beltet til en av soldatene der det stod: «Gott mitt uns», så ham rett inn i øynene og sa: «Du hevder at Gud er med dere og så vil dere ta kirken vår. Ut !». Det hele endte med at de tyske soldatene forlot kirken og vandret slukøret mot Tordenskjoldsgate skole.

 

Som en kuriøsitet til slutt: På et menighetsrådsmøte i 1943 ble det enstemmig vedtatt å yte forstanderen «et beløp stort kr. 300 «som hjelp til innkjøp av dress ettersom han hadde fått ødelagt sin dress i en piggtrådsperring mens han var ute og samlet inn penger til menigheten».